Modernitet og modernisme

Henri Matisse

La Tristesse du roi (Sorrows of the King), 1952

Modernitet
Begrepet modernitet beskriver den samfunnsutviklingen og det tankesettet som har dominert i Vesten i de siste 400 årene. Kjennetegn ved moderniteten er frihet, fornuft og framskritt. Francis Bacon var en britisk filosof som i begynnelsen av 1800-tallet skrev at ”kunnskap er makt.” Denne påstanden har vært bærebjelken i moderniteten.

Modernisme
Kunst preges av samtiden og samfunnsendringer, og begrepet modernisme brukes om den kunstneriske og litterære utfoldelsen som kom som følge av å leve med moderniteten. Kjennetegn ved modernismen er blant annet at tradisjonelle verdier og religionens virkelighetsforståelse har mistet sin mening, virkeligheten er splittet, vi er åpne for forandringer, og vi har fått sjangerblanding og nye skrivemåter. I likhet med modernitet henger også modernismen sammen med ”det moderne prosjektet.” Selv om industrialisering og ny teknologi var en suksess, førte samfunnsendringen til at mange mennesker følte seg isolerte og fremmedgjort. Modernismen handler om konsekvensene av framskrittet, og hvordan det er å leve i en ”ny” og annerledes verden.

Likheter og forskjeller
Likheter mellom modernitet og modernisme er troen på framskritt, nytenkning og fornuft. Den industrielle revolusjon og teknologiske framskritt hadde forandret hverdagen. Jeg tror forskjellen på begrepene er at modernitet handler mer om samfunnet og hvordan tankesettet i Vesten forandret seg, mens modernismen dreier seg mer om hvordan kunstnere og forfattere utfoldet seg som en konsekvens av forandringene i samfunnet.

Jeg vil si at både modernitet og modernisme henger nøye sammen med ”det moderne prosjektet,” men at modernitet er mest beslektet fordi modernitet og ”det moderne prosjektet” er begge begreper som omhandler samfunnsendringene på alle plan, og ikke bare innenfor noen områder. I tillegg strekker modernitet og ”det moderne prosjektet” seg over en lengre tidsperiode enn modernismen.

Kilder
A. Jomisko m.fl, "Spenn - Norsk for studieførebuande utdanningsprogram VG3," Cappelen Damm 2008.
Bildet er hentet fra: http://www.centrepompidou.fr/education/ressources/ens-matisse-en/images/xl/TRISTEL.jpg

"Ord om å holde ut"

Vi har fått i oppgave å gjøre greie for tema og noen sentrale virkemidler i ”Ord om å holde ut” av Tore Elias Hoel. Diktet er hentet fra diktsamlingen ”Å fange en hval” fra 1979.

Ord om å holde ut

Det er mer enn femti ord for fjell på norsk
Det er nesten to hundre ord om snø på samisk
Ord som betegner krigsstrategi, våpensystemer og EDB
er mange & amerikanske.

Hvor mange ord har vi om å holde ut?
Når bruker vi dem?
Hvor bruker vi dem?

Jeg skulle ville finne opp femti ord om å ikke gi opp
Jeg skulle ville finne opp femti ord om å tro på at alt er mulig.

Og jeg skulle si dem alle til deg
Forlengs og baklengs og til hvert sitt bruk
Slik at vi blir handlingsladete av bare innsikt og faenskap.

I diktets første vers kommer det frem at vi i Norge har mer femti ord for fjell, samene har nesten to hundre ord for snø og at amerikanerne har mange ord for krigsstrategi og våpensystemer. Det jeg tror Hoel prøver å si med dette er at vi har mange ord for hverdagslige ting og det som vi ser på som viktig for vårt land og vårt samfunn. Det er tydelig at temaet i diktet er ord og språk, og hvordan ordene vi har sier noe om samfunnet vi lever i. Hoel mener at vi trenger flere ord om å tro på at alt er mulig og om å ikke gi opp.

Når det gjelder virkemidler benytter Hoel seg av retoriske spørsmål som: ”Hvor mange ord har vi om å holde ut?, ”Når bruker vi dem?” og ”Hvor bruker vi dem?” for å fange oppmerksomheten vår og få oss til å tenke over hvorfor vi ikke har flere ord for å holde ut og ikke å gi opp. Videre bruker Hoel gjentakelser for å understreke budskapet sitt. For eksempel gjentar han: ”Det finnes … ord” og ”Jeg skulle finne opp femti ord...”

Bildet er hentet fra: http://www.samlaget.no/_upl/bilete/hoel_tore_elias_aar_ukjend_%C2%A9_ukjend.jpg

Sjangervalg

Vi har fått i oppgave å velge ut to sjangre som vi skal spisse vår kompetanse i før eksamen. Jeg syns det er litt vanskelig å velge hvilke sjangre jeg vil bli bedre i. Jeg liker helt klart best å skrive essay og kåseri, men hvilken av disse jeg skal velge er jeg ikke helt sikker på. Jeg har oppnådd best resultater med kåseri, men de gangene jeg har skrevet i denne sjangeren har jeg skrevet om temaer som jeg interesserer meg for. Dersom jeg får et tema som jeg finner uinteressant, er det stor mulighet for at teksten min blir kjedelig å lese. Allikevel tror jeg at jeg velger kåseri og håper på et tema som jeg liker. Som sakprosasjanger velger jeg artikkel selv om jeg aldri har oppnådd gode resultater i sjangeren. Sjangeren er aktuell for eksamensskriving og kan åpne for skriving om temaer jeg er interessert i. Jeg får bare jobbe hardt for å beherske sjangeren bedre.