Ein solskinsdag

Då var det tid for eit nynorsk innlegg. Eg har begynt å glede meg veldig til sommaren no, og i den anledning fekk eg lyst til å skrive ein god gammal sommarslager om til nynorsk.

Postgirobygget – Ein solskinsdag

Eg sit nede på berget og ser utover havet
Ein solskinsdag i ferien min
I sommar skal eg surfe, stå på vasski og bade
Ja, denne ferien trur eg blir fin

Forbi meg susar Andersen i kabincruiseren sin
Med alle vennane sine om bord
Det kryr av jenter der i gjennomsiktige bluser
Som Andersen blei kjent med i fjor
Eg tittar på jenter, eg har solbriller på
Så ingen riktig ser kor eg ser
Den penaste av jentene tar av behåen sin
Og snur seg imot meg og seier

Du si meg
Har du det bra
Jo, takk skal du ha
Eg har det betre enn dei fleste her til stades
Eg smilar kvar dag
Fordi eg er glad
Det er så fint å leve si meg kan du ikkje sjå det
Og blir du med og lyser etter krabber
For krabber er det beste eg veit










Vi reiser ut i båten min ein kvit dromedille
Ho seier ho er glad at eg spurde
Vi finn oss ein holme det er fredeleg og stille
Eg seier eg er glad at eg torde
Så sit vi og kosar oss til sola går ned
Og månen atter tittar fram
Vi lyser etter krabber heilt til klokka blir fire
Fornøgde vi vender heim, ho seier:

Takk for i dag
Eg har hatt det så bra
Det har vore så gøy å vere saman med deg kjære
Eg gleder meg til middag
Klokka to i morgon
Vi har hatt det så fint kanskje er det meir i gjære
Eg dekkjer på med lys og raude roser

Og opnar ein veuve cliquot
No har eg det bra
Og takk skal du ha
Eg har det betre enn dei fleste her til stades
Eg smilar kvar dag
Fordi eg er glad
Det er så fint å leve sjølv om stolbeina er skeive
Eg dekkjer på med lys og raude roser
Og ventar på at ho skal ringje på

Nynorsk versjon av "Ord om å holde ut"

Opphaveleg innlegg

Vi har fått i oppgåve å gjere greie for tema og nokon sentrale verkemiddel i ”Ord om å holde ut” av Tore Elias Hoel. Diktet er henta frå diktsamlinga ”Å fange en hval” frå 1979.

Ord om å holde ut

Det er mer enn femti ord for fjell på norsk
Det er nesten to hundre ord om snø på samisk
Ord som betegner krigsstrategi, våpensystemer og EDB
er mange & amerikanske.

Hvor mange ord har vi om å holde ut?
Når bruker vi dem?
Hvor bruker vi dem?

Jeg skulle ville finne opp femti ord om å ikke gi opp
Jeg skulle ville finne opp femti ord om å tro på at alt er mulig.

Og jeg skulle si dem alle til deg
Forlengs og baklengs og til hvert sitt bruk
Slik at vi blir handlingsladete av bare innsikt og faenskap.

I det fyrste verset kjem det fram at vi i Noreg har meir enn femti ord for fjell, at samane har nesten to hundre ord for snø og at amerikanarane har mange ord for krigsstrategi og våpensystem. Det eg trur Hoel prøver å seie med dette er at vi har mange ord for daglegdagse ting som vi ser på som viktige for landet vårt og samfunnet vårt. Det er tydeleg at temaet i diktet er ord og språk, og korleis orda vi brukar seier noko om samfunnet vi lever i. Hoel meiner at vi treng fleire ord om å tru på at alt er mogeleg og om å ikkje gi opp.

Når det gjeld verkemiddel nyttar Hoel seg av retoriske spørsmål som: ”Hvor mange ord har vi om å holde ut?, ”Når bruker vi dem?” og ”Hvor bruker vi dem?” for å fange merksemda vår og for å få oss til å tenkje over kvifor vi ikkje har fleire ord om å halde ut og om å ikkje gi opp. Vidare nyttar Hoel gjentaking for å understreke bodskapen sin. Til dømes gjentek han: ”Det finnes … ord” og ”Jeg skulle finne opp femti ord...”

Sjanger-skrivedag

Forrige mandag hadde vi sjanger-skrivedag på skolen. De fleste hadde arbeidet med et førsteutkast hjemme, og vi ble satt i responsgrupper for å få hjelp og inspirasjon av andre i klassen som hadde valgt samme sjanger. Responsgruppen hjalp meg med ideer til hva jeg kunne ta med i teksten min. Jeg synes det var vanskelig å gi gode tilbakemeldinger til de andre på gruppen fordi kåserisjangeren er ganske vid. Det var derfor vanskelig å peke på hva som kunne vært gjort bedre i forhold til sjangerkravene.

Jeg hadde skrevet et førsteutkast uten innledning og avslutning, så jeg fikk inspirasjon av de andre på gruppen og skrev ferdig teksten på skolen. I tillegg prøvde jeg å lage en bedre sammenheng i teksten min, noe jeg ikke helt klarte. Det endte bare med at teksten ble alt for lang, og jeg leverte en tekst jeg ikke er særlig fornøyd med. En ting jeg burde ha gjort annerledes, er å ha arbeidet bedre med førsteutkastet hjemme.

Modernitet og modernisme

Henri Matisse

La Tristesse du roi (Sorrows of the King), 1952

Modernitet
Begrepet modernitet beskriver den samfunnsutviklingen og det tankesettet som har dominert i Vesten i de siste 400 årene. Kjennetegn ved moderniteten er frihet, fornuft og framskritt. Francis Bacon var en britisk filosof som i begynnelsen av 1800-tallet skrev at ”kunnskap er makt.” Denne påstanden har vært bærebjelken i moderniteten.

Modernisme
Kunst preges av samtiden og samfunnsendringer, og begrepet modernisme brukes om den kunstneriske og litterære utfoldelsen som kom som følge av å leve med moderniteten. Kjennetegn ved modernismen er blant annet at tradisjonelle verdier og religionens virkelighetsforståelse har mistet sin mening, virkeligheten er splittet, vi er åpne for forandringer, og vi har fått sjangerblanding og nye skrivemåter. I likhet med modernitet henger også modernismen sammen med ”det moderne prosjektet.” Selv om industrialisering og ny teknologi var en suksess, førte samfunnsendringen til at mange mennesker følte seg isolerte og fremmedgjort. Modernismen handler om konsekvensene av framskrittet, og hvordan det er å leve i en ”ny” og annerledes verden.

Likheter og forskjeller
Likheter mellom modernitet og modernisme er troen på framskritt, nytenkning og fornuft. Den industrielle revolusjon og teknologiske framskritt hadde forandret hverdagen. Jeg tror forskjellen på begrepene er at modernitet handler mer om samfunnet og hvordan tankesettet i Vesten forandret seg, mens modernismen dreier seg mer om hvordan kunstnere og forfattere utfoldet seg som en konsekvens av forandringene i samfunnet.

Jeg vil si at både modernitet og modernisme henger nøye sammen med ”det moderne prosjektet,” men at modernitet er mest beslektet fordi modernitet og ”det moderne prosjektet” er begge begreper som omhandler samfunnsendringene på alle plan, og ikke bare innenfor noen områder. I tillegg strekker modernitet og ”det moderne prosjektet” seg over en lengre tidsperiode enn modernismen.

Kilder
A. Jomisko m.fl, "Spenn - Norsk for studieførebuande utdanningsprogram VG3," Cappelen Damm 2008.
Bildet er hentet fra: http://www.centrepompidou.fr/education/ressources/ens-matisse-en/images/xl/TRISTEL.jpg

"Ord om å holde ut"

Vi har fått i oppgave å gjøre greie for tema og noen sentrale virkemidler i ”Ord om å holde ut” av Tore Elias Hoel. Diktet er hentet fra diktsamlingen ”Å fange en hval” fra 1979.

Ord om å holde ut

Det er mer enn femti ord for fjell på norsk
Det er nesten to hundre ord om snø på samisk
Ord som betegner krigsstrategi, våpensystemer og EDB
er mange & amerikanske.

Hvor mange ord har vi om å holde ut?
Når bruker vi dem?
Hvor bruker vi dem?

Jeg skulle ville finne opp femti ord om å ikke gi opp
Jeg skulle ville finne opp femti ord om å tro på at alt er mulig.

Og jeg skulle si dem alle til deg
Forlengs og baklengs og til hvert sitt bruk
Slik at vi blir handlingsladete av bare innsikt og faenskap.

I diktets første vers kommer det frem at vi i Norge har mer femti ord for fjell, samene har nesten to hundre ord for snø og at amerikanerne har mange ord for krigsstrategi og våpensystemer. Det jeg tror Hoel prøver å si med dette er at vi har mange ord for hverdagslige ting og det som vi ser på som viktig for vårt land og vårt samfunn. Det er tydelig at temaet i diktet er ord og språk, og hvordan ordene vi har sier noe om samfunnet vi lever i. Hoel mener at vi trenger flere ord om å tro på at alt er mulig og om å ikke gi opp.

Når det gjelder virkemidler benytter Hoel seg av retoriske spørsmål som: ”Hvor mange ord har vi om å holde ut?, ”Når bruker vi dem?” og ”Hvor bruker vi dem?” for å fange oppmerksomheten vår og få oss til å tenke over hvorfor vi ikke har flere ord for å holde ut og ikke å gi opp. Videre bruker Hoel gjentakelser for å understreke budskapet sitt. For eksempel gjentar han: ”Det finnes … ord” og ”Jeg skulle finne opp femti ord...”

Bildet er hentet fra: http://www.samlaget.no/_upl/bilete/hoel_tore_elias_aar_ukjend_%C2%A9_ukjend.jpg

Sjangervalg

Vi har fått i oppgave å velge ut to sjangre som vi skal spisse vår kompetanse i før eksamen. Jeg syns det er litt vanskelig å velge hvilke sjangre jeg vil bli bedre i. Jeg liker helt klart best å skrive essay og kåseri, men hvilken av disse jeg skal velge er jeg ikke helt sikker på. Jeg har oppnådd best resultater med kåseri, men de gangene jeg har skrevet i denne sjangeren har jeg skrevet om temaer som jeg interesserer meg for. Dersom jeg får et tema som jeg finner uinteressant, er det stor mulighet for at teksten min blir kjedelig å lese. Allikevel tror jeg at jeg velger kåseri og håper på et tema som jeg liker. Som sakprosasjanger velger jeg artikkel selv om jeg aldri har oppnådd gode resultater i sjangeren. Sjangeren er aktuell for eksamensskriving og kan åpne for skriving om temaer jeg er interessert i. Jeg får bare jobbe hardt for å beherske sjangeren bedre.

1. Tent 2. Amen

I vinter har vi hatt tentamen/2, altså todelt tentamen. Jeg var først negativ til tanken på todelt tentamen. Når jeg har skrivedag vil jeg bare bli ferdig og aldri måtte lese teksten min igjen. På den annen side vet jeg at jeg ALLTID har små skrivefeil eller ufullstendige setninger som ikke gir noen mening, så jeg tenkte at det alltids kunne være fint å få rettet opp i dette. Det er ofte sånn at jeg leser gjennom teksten min på tentamen uten å finne noen feil, men hvis jeg leser gjennom den noen dager senere så dukker det plutselig opp feil overalt. I tillegg har jeg vært borti todelt tentamen før og fikk da en positiv opplevelse. I 1. klasse på Sandvika husker jeg at norsktentamen ble delt opp i to. Det var en del lettere å få bra den gang, og det eneste jeg måtte rette opp i for å få 6 var noen små skrivefeil. Men denne gangen hadde jeg bommet skikkelig.

Ja, jeg gikk selvfølgelig på smellen og tenkte at en novelle en akkurat som en historie. Men neida, novellen er ikke det den engang var. I 8. klasse var det ikke så stort skille mellom historie og novelle eller essay og kåseri, men nå er det tydelige regler for hva som skal være med og ikke være med i hver sjanger.

Jeg følte at teksten min var ferdig da jeg leverte førsteutkastet, men jeg er glad for at jeg fikk en sjanse til. Jeg freaket litt ut da jeg fikk tilbakemelding og det stod: ”Men er dette en novelle?” for da gikk det opp for meg at det selvfølgelig ikke var en novelle jeg hadde skrevet. Så det første jeg gjorde var å prøve å vri på historien min slik at det skulle bli en novelle. Det gikk nok ikke så bra, men da vet jeg i hvert fall at jeg ikke skal velge novelle på neste skrivedag. I tillegg gikk jeg nøye gjennom teksten og lette etter nynorskfeil som jeg rettet opp (håper jeg.) Jeg prøvde å skrive litt mer om virkemidler i kortsvarsoppgaven, men det ble litt snaut med tid.Jeg likte denne formen for tentamen ganske godt egentlig. Det var fint å få en tilbakemelding fra læreren slik at jeg kunne forbedre teksten min, men det hadde nok hjulpet mer om jeg bare skulle ha rettet opp f. eks innledningen eller avslutningen og ikke hele novellen. Jeg satser på at det går bedre neste gang hvis vi har todelt tentamen igjen.