mandag 8. februar 2010

Nynorsk versjon av "Ord om å holde ut"

Opphaveleg innlegg

Vi har fått i oppgåve å gjere greie for tema og nokon sentrale verkemiddel i ”Ord om å holde ut” av Tore Elias Hoel. Diktet er henta frå diktsamlinga ”Å fange en hval” frå 1979.

Ord om å holde ut

Det er mer enn femti ord for fjell på norsk
Det er nesten to hundre ord om snø på samisk

Ord som betegner krigsstrategi, våpensystemer og EDB
er mange & amerikanske.

Hvor mange ord har vi om å holde ut?
Når bruker vi dem?
Hvor bruker vi dem?

Jeg skulle ville finne opp femti ord om å ikke gi opp
Jeg skulle ville finne opp femti ord om å tro på at alt er mulig.

Og jeg skulle si dem alle til deg
Forlengs og baklengs og til hvert sitt bruk
Slik at vi blir handlingsladete av bare innsikt og faenskap.


I det fyrste verset kjem det fram at vi i Noreg har meir enn femti ord for fjell, at samane har nesten to hundre ord for snø og at amerikanarane har mange ord for krigsstrategi og våpensystem. Det eg trur Hoel prøver å seie med dette er at vi har mange ord for daglegdagse ting som vi ser på som viktige for landet vårt og samfunnet vårt. Det er tydeleg at temaet i diktet er ord og språk, og korleis orda vi brukar seier noko om samfunnet vi lever i. Hoel meiner at vi treng fleire ord om å tru på at alt er mogeleg og om å ikkje gi opp.

Når det gjeld verkemiddel nyttar Hoel seg av retoriske spørsmål som: ”Hvor mange ord har vi om å holde ut?, ”Når bruker vi dem?” og ”Hvor bruker vi dem?” for å fange merksemda vår og for å få oss til å tenkje over kvifor vi ikkje har fleire ord om å halde ut og om å ikkje gi opp. Vidare nyttar Hoel gjentaking for å understreke bodskapen sin. Til dømes gjentek han: ”Det finnes … ord” og ”Jeg skulle finne opp femti ord...”

søndag 7. februar 2010

Sjanger-skrivedag

Forrige mandag hadde vi sjanger-skrivedag på skolen. De fleste hadde arbeidet med et førsteutkast hjemme, og vi ble satt i responsgrupper for å få hjelp og inspirasjon av andre i klassen som hadde valgt samme sjanger. Responsgruppen hjalp meg med ideer til hva jeg kunne ta med i teksten min. Jeg synes det var vanskelig å gi gode tilbakemeldinger til de andre på gruppen fordi kåserisjangeren er ganske vid. Det var derfor vanskelig å peke på hva som kunne vært gjort bedre i forhold til sjangerkravene.

Jeg hadde skrevet et førsteutkast uten innledning og avslutning, så jeg fikk inspirasjon av de andre på gruppen og skrev ferdig teksten på skolen. I tillegg prøvde jeg å lage en bedre sammenheng i teksten min, noe jeg ikke helt klarte. Det endte bare med at teksten ble alt for lang, og jeg leverte en tekst jeg ikke er særlig fornøyd med. En ting jeg burde ha gjort annerledes, er å ha arbeidet bedre med førsteutkastet hjemme.