Ibsens ripsbusker og andre buskvekster

Den siste uken har vi jobbet med den berømte Henrik Ibsen. Kl. 19.50 i går kveld oppdaget jeg til min store overraskelse at alle i klassen skulle lage to spørsmål om Ibsen hver som skulle brukes til en felles test for klassen innen kl. 20.00. Jeg begynte febrilsk å lete gjennom klassens wikiside for å finne noe å spørre om da jeg oppdaget av klokken på pc-en min bare var 18.50. Jeg hadde heldigvis glemt å stille klokken tilbake, noe som passet meg veldig bra akkurat da.

Jeg fikk med meg mye om Ibsen mens jeg lette gjennom wikien for å finne stoff til å formulere mine to spørsmål. Det som også var positivt var at spørsmålene i klassen var veldig varierte og det var få identiske spørsmål.

Testen gikk derimot ikke så bra. Jeg fikk kun svart på multiple choice-spørsmålene fordi de andre spørsmålstypene ikke ville vise seg på skjermen min av en eller annen merkelig grunn. Men alt i alt var dette en veldig lærerik måte, og jeg syns vi bør gjøre dette igjen!

Det moderne prosjektet

”Det moderne prosjektet” er et navn på den samfunnsutviklingen og det tankesettet som har vært dominerende i Vesten de siste 400 årene. Det moderne prosjektet kjennetegnes av frihet, fornuft og framskritt. Det er mange personer som har bidratt med ideer til det moderne prosjektet, og nå skal jeg ta for meg noen slike personer:


Ludvig Holberg
Ludvig Holberg (1684-1754) var en filosof, historiker og norsk-dansk forfatter. Han slo igjennom som skjønnlitterær forfatter med det satiriske diktet ”Peder Paars.” Han brukte fantasi og parodi for å få frem den egentlige sannhet om samfunnet. Hans satiriske verk ble forsøkt stoppet og konfiskert. Holberg hadde latterliggjort berømthetene på en så alvorlig måte at noen av dem klaget til kongen. Han trodde på fornuftens guddommelige lys i vårt indre, og for han var det første målet med undervisningen at elevene ikke skulle sitte med nesen i en lærebok, men heller bruke sine sanser og sin forstand. Dette var en ny, moderne oppfatning av religionsspørsmålet. Holberg mente også at fornuften var det som bandt samfunnet sammen.

John Locke
John Locke (1632-1704) var en engelsk filosof, lege og pedagog. Han mente at mennesket blir formet gjennom erfaring og miljø. Locke og filosofene som fulgte han har gitt oss ideen om vi at gjennom gode utdanningssystemer kan reformere og utvikle både mennesker og samfunn. I tillegg mente han at staten bare er lovlig hvis den godtar folkets samtykke til å bli styrt, og hvis den verner om liv, frihet og eiendom. Makten lå hos folket, og disse tankene forsvarte den ærefulle revolusjonen i England (1688-89), dvs. et konstitusjonelt monarki. Locke var mest opptatt av at folket gjennom Parlamentet skulle ha den endelige lovgivningsmakten.

Denis Diderot
Denis Diderot (1713-84) var en fransk filosof og sammen med Jean d’Alembert opphavsmannen til opplysningstidens viktigste symbol, Encyclopedia. Målet med Encyclopedia var å samle all kunnskap i 17 bind. Videre var målet å spre opplysningens ideer, vise fakta og rydde unna gammel overtro. Encyclopedia ble nektet publisert fordi den krenket religionens og kongens autoritet.


Francois Voltaire
Francois Voltaire (1694-1778) var en fransk forfatter og den fremste representant for opplysningstiden i Frankrike. Han skrev artikler for Encyclopedia og angrep viljeløs tenkning og gamle holdninger. Han kritiserte Bibelen for sine selvmotsigelser og forsvaret av grusomheter som ble begått i Guds navn. Voltaire mente at det ikke måtte være noen sammenblanding mellom stat og kirke. Han gikk i front for ideen ”naturlig religion” og fremmet deisme. Deisme går ut på at Gud er verdens skaper, men griper ikke aktivt inn i historiens gang. Deismen bidro både til gudsfornektelse og til teorier om ytringsfrihet, toleranse, religionsfrihet og menneskerettigheter.

Jean-Jacques Rousseau
Jean-Jacques Rousseau (1712-78) var en fransk filosof og forfatter. Han var opptatt av folkestyre og folkesuverenitet. Rousseau sa at: ”Mennesket er født fritt, men overalt er det i lenker.” Det han mente med dette var at mennesker var frie før de gikk inn i et samfunn, og at det var samfunnet som har skapt elendighet, ulikhet og ufrihet. Rousseau mente at mennesket ville oppleve virkelig frihet om det inngikk i et frivillig fellesskap der allmennviljen hersker og folket hadde absolutt makt slik at de ikke lot seg representere av andre. Det at folkeviljen har mest makt kan vi kalle folkesuvereniteten. Likevel var Rousseau en hjelper for moderne representativt demokrati. I den franske menneskerettighetserklæringen som sto på trykk i 1789, ser vi tydelig spor av Rousseaus tanker. Erklæringen fremhever enkeltindividets ubestridte frihet. Dette fikk konsekvenser for senere tiders erklæringer, skrifter og opprop om menneskets rettigheter.

Henrik Wergeland
Henrik Wergeland (1808-45) var en norsk forfatter. Wergeland ville ha et fritt Norge med en egen særnorsk kultur, som skulle bygges på det naturlige norske som man fant i bondekulturen og i den norske naturen. Han drømte om en norsk språkreformasjon som skulle fjerne den danske påvirkningen i språket. Wergeland så på seg selv som de svakes beskytter. Han arbeidet hardt med bl.a. folkeopplysning for å bedre denne gruppen sine kår. Særlig husket er hans kamp for jødenes rettigheter i Norge. Wergeland kjempet kampen for religionsfrihet og toleranse i opplysningstidens ånd.

Charles Darwin
Charles Darwin (1809-82) var en britisk naturforsker. Han er mest kjent for å ha grunnlagt den moderne evolusjonsteorien. I 2009 er det 150 år siden Charles Darwin publiserte sin evolusjonsteori i ”Artenes opprinnelse.” ”Artenes opprinnelse” er kanskje den viktigste boken som ble skrevet på 1800-tallet. I boken forklarte og dokumenterte Darwin hvordan livet hadde oppstått og utviklet seg, noe som har hatt en enorm innflytelse på samfunnet vi lever i.

Mange menneskers livssyn har også i stor grad blitt påvirket av Darwin. Før Darwins evolusjonsteori var det i hovedsak religionene som hadde enerett på å forklare verdens og naturens opphav, blant annet hvordan menneskene hadde blitt til. For mange var og er evolusjonstankegangen den første reelle alternative forklaringen på hvorfor vi og alt annet levende rundt oss eksisterer. Darwin selv tok også inn over seg disse implikasjonene av sine egne teorier. Han var for eksempel imot slavedrift siden han blant annet skjønte at alle mennesker delte en felles stamfar.


Kilder:
A. Jomisko m.fl.: SPENN– Norsk for studieførebuande utdanningsprogram VG3, Cappelen 2008
S. Hansen m.fl: Mennesker i tid 2 – Verden og Norge etter 1750, Cappelen 2008
E. Tjønneland: ”Deisme”: http://www.snl.no/deisme (16.10.09)
K. Paulsen, 2008: http://www.charlesdarwin.no/index.html (16.10.09)
C. Haugen m.fl.1999: http://home.online.no/~trondce/holberg/index.htm (16.10.09)
H. Wall, 2008: http://heim.ifi.uio.no/~haavardw/nyrom/html401/wergeland.html (16.10.09)
Wikipedia:
http://no.wikipedia.org/wiki/Charles_Darwin (16.10.09)
http://no.wikipedia.org/wiki/Ludvig_Holberg (16.10.09)

Bilder:
Darwin: http://timnovate.files.wordpress.com/2009/06/charles_darwin_l1.jpg
Locke: http://faculty.frostburg.edu/mbradley/psyography/John_Locke.jpg
Rousseau: http://ebooks.adelaide.edu.au/r/rousseau/jean_jacques/portrait.jpg
Voltaire: http://www.jesusinstituteforum.org/cosmos/Voltaire.jpg
Diderot: http://homepage.mac.com/tedwelch/blog/diderot.jpg
Holberg: http://fc.silkeborg-gym.dk:4020/2y/HolbergFarve.jpg
Wergeland: http://www.uio.no/studier/program/krdom-master/karriereintervjuer/Wergeland.JPG

YES?

”Yes, endelig …” Hehe, neida, jeg tenkte ikke noe ”yes” denne gangen. Jeg tenkte heller at jeg skulle reflektere litt over fordypningsoppgaven som jeg leverte litt før 17.30 i dag. Typisk meg ville vært å levere 17.59, så jeg er ganske stolt av min tidsmessige progresjon. Fordypningsoppgaven gikk vel jevnt over greit, men Cathrine Fossum Berge støter alltid på noen problemer, så selvfølgelig gikk ikke alt som smurt.

Mitt vanligste problem er at jeg skriver for kort. Min nest mest vanlige problem er at jeg skriver for langt, og det var naturligvis det som skjedde denne gangen. Jeg fortkortet og forkortet, men ingenting ble kortere. Jeg tror til og med at oppgaven kan ha blitt litt lengre av all forkortingen. Så det eneste all forkortingen gjorde var å gjøre teksten lengre og skape en dårligere sammenheng i avslutningen. Men hvis man tar bort alle de dumme fotnotene nederst som tok alt for mye plass, så ER teksten min mellom 3 og 4 sider altså.

Noe annet jeg synes var litt vanskelig var alle fotnotene som hoppet rundt i dokumentet. Plutselig byttet de plass, og så byttet kildene plass, og så var alt bare et stort rot. Heldigvis tror jeg at jeg klarte å rydde opp til slutt.

Jeg kan i hvert fall si at jeg har lært en del mens jeg har jobbet med fordypningsoppgaven, som hvor vid/smal problemstilling som lønner seg for en tekst på tre sider og litt mer om å analysere en film og et bilde. I tillegg tror jeg at jeg kommer til å hoppe fort ut om jeg setter meg inn i en bil med en som ikke har på seg bilbelte!

Kilder:
Bilde: http://ndla.no/sites/default/files/images/Ndla%20dokumentasjon%20%20142.fullbredde.jpg

Kunne du tenke deg å drepe en du er glad i?

”Yes, endelig er jeg ferdig med fordypningsoppgaven og kan ta et pust i bakken,” tenkte jeg da jeg satt meg ned på pc-en nå (ser du noen likheter mellom dette innlegget og det forrige?) Men atter en gang tok jeg feil. Itslearning glemmer aldri ugjorte lekser, så nå sitter jeg her og må gjøre tre spansklekser til i morgen og skrive to blogginnlegg som egentlig skulle vært skrevet.

I fordypningsoppgaven har jeg sett på en film og en plakat fra bilbeltekampanjen til Statens vegvesen. Bildet ser fortsatt slik ut:

Og dette er filmen:



Legger du merke til noen åpenbare forskjeller? Sitter du kanskje igjen med en god følelse etter å ha sett plakaten og en litt ekkel følelse etter å ha sett filmen? Det gjør i hvert fall jeg, og det tror jeg er meningen også. Begge reklamene har en følelsesmessig appell, hvor bildet spiller på de positive sidene ved å bruke bilbelte, mens filmen skal skremme oss med konsekvensene som kan komme om vi ikke bruker bilbelte.

Tror du bildet eller filmen har best virkning?
Det er så mye skremselspropaganda overalt, de prøver å skremme deg fra å røyke, drikke alkohol, kjøre fortere enn fartsgrensen og putte penger på spilleautomater, så jeg tror nesten jeg er blitt immun mot slike reklamer. Bildet derimot, har et helt motsatt budskap. Bildet minner om at du skal bruke bilbelte for din egen og andres sikkerhet, og fordi det er mange som ville bli knust om det skjer noe med deg. Jeg tror plakatene kan ha større effekt på mottagerne, for hvis en kjører langs veien uten bilbelte og plutselig ser en slik plakat, så går det kanskje opp for en at det er venner og familie som bryr seg om en.

Selv om dette ikke henger helt sammen med oppgaven, så må jeg bare fortelle at jeg har lært noe nytt mens jeg har jobbet med fordypningsoppgaven. Det er sikkert mange som visste dette fra før, men i tilfelle det finnes andre uvitende som meg der ute, så skal jeg fortelle dere hva jeg nå har oppdaget: Det er veldig egoistisk å ikke bruke bilbelte! "Hva?" tenker du kanskje, "hvis jeg ikke bruker bilbelte er det vel bare meg selv det går ut over?" But no, think again. Hvis én person i bilen ikke bruker bilbelte kan det vise seg at denne personen blir morder ved en eventuell krasj. En person på 75 kilo uten bilbelte og som frontkolliderer i 50 km/t, vil treffe rattet/frontruta eller personen i forsetet med en kraft som tilsvarer flere tonn. Bare se på den filmen her:



Kunne du tenkt deg å drepe noen du er glad i? Ikke det nei, husk bilbelte da!!

Kilder:
Trygg trafikk
Film om krasj: http://www.youtube.com/watch?v=TWLmoeoHrP4
Reklamefilm: http://www.youtube.com/watch?v=km3I6nAGSH8