1. Tent 2. Amen

I vinter har vi hatt tentamen/2, altså todelt tentamen. Jeg var først negativ til tanken på todelt tentamen. Når jeg har skrivedag vil jeg bare bli ferdig og aldri måtte lese teksten min igjen. På den annen side vet jeg at jeg ALLTID har små skrivefeil eller ufullstendige setninger som ikke gir noen mening, så jeg tenkte at det alltids kunne være fint å få rettet opp i dette. Det er ofte sånn at jeg leser gjennom teksten min på tentamen uten å finne noen feil, men hvis jeg leser gjennom den noen dager senere så dukker det plutselig opp feil overalt. I tillegg har jeg vært borti todelt tentamen før og fikk da en positiv opplevelse. I 1. klasse på Sandvika husker jeg at norsktentamen ble delt opp i to. Det var en del lettere å få bra den gang, og det eneste jeg måtte rette opp i for å få 6 var noen små skrivefeil. Men denne gangen hadde jeg bommet skikkelig.

Ja, jeg gikk selvfølgelig på smellen og tenkte at en novelle en akkurat som en historie. Men neida, novellen er ikke det den engang var. I 8. klasse var det ikke så stort skille mellom historie og novelle eller essay og kåseri, men nå er det tydelige regler for hva som skal være med og ikke være med i hver sjanger.

Jeg følte at teksten min var ferdig da jeg leverte førsteutkastet, men jeg er glad for at jeg fikk en sjanse til. Jeg freaket litt ut da jeg fikk tilbakemelding og det stod: ”Men er dette en novelle?” for da gikk det opp for meg at det selvfølgelig ikke var en novelle jeg hadde skrevet. Så det første jeg gjorde var å prøve å vri på historien min slik at det skulle bli en novelle. Det gikk nok ikke så bra, men da vet jeg i hvert fall at jeg ikke skal velge novelle på neste skrivedag. I tillegg gikk jeg nøye gjennom teksten og lette etter nynorskfeil som jeg rettet opp (håper jeg.) Jeg prøvde å skrive litt mer om virkemidler i kortsvarsoppgaven, men det ble litt snaut med tid.Jeg likte denne formen for tentamen ganske godt egentlig. Det var fint å få en tilbakemelding fra læreren slik at jeg kunne forbedre teksten min, men det hadde nok hjulpet mer om jeg bare skulle ha rettet opp f. eks innledningen eller avslutningen og ikke hele novellen. Jeg satser på at det går bedre neste gang hvis vi har todelt tentamen igjen.

\/1 |_3|<32 /\/\3|) 5|*2@@|<37

Selv om det finnes omtrent 6000 forskjellige språk i verden, er mange ungdommer i dag lei alle disse. Norsk, engelsk, nynorsk, spansk, fransk eller tysk holder ikke lenger, så vi har begynt å lage forkortelser, bytte ut bokstaver med tall og feilstave ord. Leetspeak eller 1337 som det ofte skrives er et nyere skriftspråk som først ble brukt som kodespråk av gamere og forum-tilhengere, men som i dag har kommet inn i dagligtalen til ungdom.

Ord som hører til leetspeak som jeg ofte hører eller bruker selv er noob (slang for newbie som betyr nybegynner,) omg (oh my god) og LOL (forkortelse for laughing out loud.)


Flere ord i leetspeak har kommet til ved tilfeldig feilstaving. Et eksempel på dette er at ordet ”the” har blitt til ”teh.” Andre ord er med vilje blitt feilstavet. For eksempel byttes bokstaven ”s” ut med ”z” i slutten av ord slik at skills blir til skillz.

Personlig liker jeg kun forkortelsene fordi de ofte er praktiske (om man forstår dem.) Jeg skjønner ikke hva som er vitsen med å komplisere språket med feilstaving og tall i stedet for bokstaver nå som det ikke lenger er noe hemmelig kodespråk. Selvfølgelig er det gøy å leke med språket, men for meg er det nok med de ”kjedelige” 6000 språkene.

Klarer du nå å tyde overskriften?
Hvis ikke, trykk her

Valencia

Heihei, har dere savnet meg?


Forrige uke var jeg i Valencia med spanskklassen. Vi er kun jenter i klassen, så dette ble en skikkelig jentetur. I Valencia ble vi møtt av sol, varme og palmer. To venninner og jeg bodde sammen i en vertsfamilie bestående av en mor og hennes to døtre. Vi gikk på en språkskole, Costa de Valencia, og hadde 4 timer skole hver dag. Jeg har vært i Spania flere ganger og jeg har ikke lagt merke til at Spania er så forskjellig fra Norge, men nå når jeg bodde med en spansk familie merket jeg tydelig noen store forskjeller.

For det første er det ironisk at vi i Norge klager over at vi lever i mørket hele vinteren gjennom, for spanjolene lever bokstavelig talt i mørket hele året. Selv om det er lyst ute, så er det mørkt inne. På grunn av dyr strøm og lave lønninger er lyset ALLTID av. Da vi låste oss inn i leiligheten trodde vi ofte at vi ble møtt av et tomt hus, men fant familien sittende i en bekmørk stue og se på TV.

For det andre spiser de på helt merkelig tider. Frokost er det eneste måltidet de spiser til samme tid som oss i Norge. Etter frokosten venter mange mellommåltider til merkelig tider og middag spiser de ikke før kl. 22. Jeg ble jo alltid sulten i 5-tiden som er vanlig middagstid for meg, så enten var jeg dødssulten til middagen eller så var jeg stappmett fordi jeg hadde spist et stort måltid rundt 5.

Spanjoler har også et annet syn på punktlighet enn de fleste av oss nordmenn. Hvis man har en avtale med venner er det inneforstått at alle skal komme omtrent en halvtime for sent. Det var nok ikke så lurt av læreren å fortelle oss dette, for etter den timen kom alle ca. en halvtime for sent til skolen.

Den eneste forskjellen jeg faktisk liker med Spania er utelivet. I Norge stenger utestedene kl. 2 eller 3, mens i Spania ÅPNER de bra utestedene rundt 2. Det eneste jeg lurer på er når spanjolene får tid til å sove. Vi merket at det ikke var så lett å stå opp kl. 8 om morgenen når vi la oss kl. 5.

Alt i alt var dette en veldig morsom tur, men jeg er glad jeg bor i Norge i et opplyst hus, med middag kl.5 og hvor jeg kan dra på byen og allikevel få litt søvn!

Ibsens ripsbusker og andre buskvekster

Den siste uken har vi jobbet med den berømte Henrik Ibsen. Kl. 19.50 i går kveld oppdaget jeg til min store overraskelse at alle i klassen skulle lage to spørsmål om Ibsen hver som skulle brukes til en felles test for klassen innen kl. 20.00. Jeg begynte febrilsk å lete gjennom klassens wikiside for å finne noe å spørre om da jeg oppdaget av klokken på pc-en min bare var 18.50. Jeg hadde heldigvis glemt å stille klokken tilbake, noe som passet meg veldig bra akkurat da.

Jeg fikk med meg mye om Ibsen mens jeg lette gjennom wikien for å finne stoff til å formulere mine to spørsmål. Det som også var positivt var at spørsmålene i klassen var veldig varierte og det var få identiske spørsmål.

Testen gikk derimot ikke så bra. Jeg fikk kun svart på multiple choice-spørsmålene fordi de andre spørsmålstypene ikke ville vise seg på skjermen min av en eller annen merkelig grunn. Men alt i alt var dette en veldig lærerik måte, og jeg syns vi bør gjøre dette igjen!

Det moderne prosjektet

”Det moderne prosjektet” er et navn på den samfunnsutviklingen og det tankesettet som har vært dominerende i Vesten de siste 400 årene. Det moderne prosjektet kjennetegnes av frihet, fornuft og framskritt. Det er mange personer som har bidratt med ideer til det moderne prosjektet, og nå skal jeg ta for meg noen slike personer:


Ludvig Holberg
Ludvig Holberg (1684-1754) var en filosof, historiker og norsk-dansk forfatter. Han slo igjennom som skjønnlitterær forfatter med det satiriske diktet ”Peder Paars.” Han brukte fantasi og parodi for å få frem den egentlige sannhet om samfunnet. Hans satiriske verk ble forsøkt stoppet og konfiskert. Holberg hadde latterliggjort berømthetene på en så alvorlig måte at noen av dem klaget til kongen. Han trodde på fornuftens guddommelige lys i vårt indre, og for han var det første målet med undervisningen at elevene ikke skulle sitte med nesen i en lærebok, men heller bruke sine sanser og sin forstand. Dette var en ny, moderne oppfatning av religionsspørsmålet. Holberg mente også at fornuften var det som bandt samfunnet sammen.

John Locke
John Locke (1632-1704) var en engelsk filosof, lege og pedagog. Han mente at mennesket blir formet gjennom erfaring og miljø. Locke og filosofene som fulgte han har gitt oss ideen om vi at gjennom gode utdanningssystemer kan reformere og utvikle både mennesker og samfunn. I tillegg mente han at staten bare er lovlig hvis den godtar folkets samtykke til å bli styrt, og hvis den verner om liv, frihet og eiendom. Makten lå hos folket, og disse tankene forsvarte den ærefulle revolusjonen i England (1688-89), dvs. et konstitusjonelt monarki. Locke var mest opptatt av at folket gjennom Parlamentet skulle ha den endelige lovgivningsmakten.

Denis Diderot
Denis Diderot (1713-84) var en fransk filosof og sammen med Jean d’Alembert opphavsmannen til opplysningstidens viktigste symbol, Encyclopedia. Målet med Encyclopedia var å samle all kunnskap i 17 bind. Videre var målet å spre opplysningens ideer, vise fakta og rydde unna gammel overtro. Encyclopedia ble nektet publisert fordi den krenket religionens og kongens autoritet.


Francois Voltaire
Francois Voltaire (1694-1778) var en fransk forfatter og den fremste representant for opplysningstiden i Frankrike. Han skrev artikler for Encyclopedia og angrep viljeløs tenkning og gamle holdninger. Han kritiserte Bibelen for sine selvmotsigelser og forsvaret av grusomheter som ble begått i Guds navn. Voltaire mente at det ikke måtte være noen sammenblanding mellom stat og kirke. Han gikk i front for ideen ”naturlig religion” og fremmet deisme. Deisme går ut på at Gud er verdens skaper, men griper ikke aktivt inn i historiens gang. Deismen bidro både til gudsfornektelse og til teorier om ytringsfrihet, toleranse, religionsfrihet og menneskerettigheter.

Jean-Jacques Rousseau
Jean-Jacques Rousseau (1712-78) var en fransk filosof og forfatter. Han var opptatt av folkestyre og folkesuverenitet. Rousseau sa at: ”Mennesket er født fritt, men overalt er det i lenker.” Det han mente med dette var at mennesker var frie før de gikk inn i et samfunn, og at det var samfunnet som har skapt elendighet, ulikhet og ufrihet. Rousseau mente at mennesket ville oppleve virkelig frihet om det inngikk i et frivillig fellesskap der allmennviljen hersker og folket hadde absolutt makt slik at de ikke lot seg representere av andre. Det at folkeviljen har mest makt kan vi kalle folkesuvereniteten. Likevel var Rousseau en hjelper for moderne representativt demokrati. I den franske menneskerettighetserklæringen som sto på trykk i 1789, ser vi tydelig spor av Rousseaus tanker. Erklæringen fremhever enkeltindividets ubestridte frihet. Dette fikk konsekvenser for senere tiders erklæringer, skrifter og opprop om menneskets rettigheter.

Henrik Wergeland
Henrik Wergeland (1808-45) var en norsk forfatter. Wergeland ville ha et fritt Norge med en egen særnorsk kultur, som skulle bygges på det naturlige norske som man fant i bondekulturen og i den norske naturen. Han drømte om en norsk språkreformasjon som skulle fjerne den danske påvirkningen i språket. Wergeland så på seg selv som de svakes beskytter. Han arbeidet hardt med bl.a. folkeopplysning for å bedre denne gruppen sine kår. Særlig husket er hans kamp for jødenes rettigheter i Norge. Wergeland kjempet kampen for religionsfrihet og toleranse i opplysningstidens ånd.

Charles Darwin
Charles Darwin (1809-82) var en britisk naturforsker. Han er mest kjent for å ha grunnlagt den moderne evolusjonsteorien. I 2009 er det 150 år siden Charles Darwin publiserte sin evolusjonsteori i ”Artenes opprinnelse.” ”Artenes opprinnelse” er kanskje den viktigste boken som ble skrevet på 1800-tallet. I boken forklarte og dokumenterte Darwin hvordan livet hadde oppstått og utviklet seg, noe som har hatt en enorm innflytelse på samfunnet vi lever i.

Mange menneskers livssyn har også i stor grad blitt påvirket av Darwin. Før Darwins evolusjonsteori var det i hovedsak religionene som hadde enerett på å forklare verdens og naturens opphav, blant annet hvordan menneskene hadde blitt til. For mange var og er evolusjonstankegangen den første reelle alternative forklaringen på hvorfor vi og alt annet levende rundt oss eksisterer. Darwin selv tok også inn over seg disse implikasjonene av sine egne teorier. Han var for eksempel imot slavedrift siden han blant annet skjønte at alle mennesker delte en felles stamfar.


Kilder:
A. Jomisko m.fl.: SPENN– Norsk for studieførebuande utdanningsprogram VG3, Cappelen 2008
S. Hansen m.fl: Mennesker i tid 2 – Verden og Norge etter 1750, Cappelen 2008
E. Tjønneland: ”Deisme”: http://www.snl.no/deisme (16.10.09)
K. Paulsen, 2008: http://www.charlesdarwin.no/index.html (16.10.09)
C. Haugen m.fl.1999: http://home.online.no/~trondce/holberg/index.htm (16.10.09)
H. Wall, 2008: http://heim.ifi.uio.no/~haavardw/nyrom/html401/wergeland.html (16.10.09)
Wikipedia:
http://no.wikipedia.org/wiki/Charles_Darwin (16.10.09)
http://no.wikipedia.org/wiki/Ludvig_Holberg (16.10.09)

Bilder:
Darwin: http://timnovate.files.wordpress.com/2009/06/charles_darwin_l1.jpg
Locke: http://faculty.frostburg.edu/mbradley/psyography/John_Locke.jpg
Rousseau: http://ebooks.adelaide.edu.au/r/rousseau/jean_jacques/portrait.jpg
Voltaire: http://www.jesusinstituteforum.org/cosmos/Voltaire.jpg
Diderot: http://homepage.mac.com/tedwelch/blog/diderot.jpg
Holberg: http://fc.silkeborg-gym.dk:4020/2y/HolbergFarve.jpg
Wergeland: http://www.uio.no/studier/program/krdom-master/karriereintervjuer/Wergeland.JPG

YES?

”Yes, endelig …” Hehe, neida, jeg tenkte ikke noe ”yes” denne gangen. Jeg tenkte heller at jeg skulle reflektere litt over fordypningsoppgaven som jeg leverte litt før 17.30 i dag. Typisk meg ville vært å levere 17.59, så jeg er ganske stolt av min tidsmessige progresjon. Fordypningsoppgaven gikk vel jevnt over greit, men Cathrine Fossum Berge støter alltid på noen problemer, så selvfølgelig gikk ikke alt som smurt.

Mitt vanligste problem er at jeg skriver for kort. Min nest mest vanlige problem er at jeg skriver for langt, og det var naturligvis det som skjedde denne gangen. Jeg fortkortet og forkortet, men ingenting ble kortere. Jeg tror til og med at oppgaven kan ha blitt litt lengre av all forkortingen. Så det eneste all forkortingen gjorde var å gjøre teksten lengre og skape en dårligere sammenheng i avslutningen. Men hvis man tar bort alle de dumme fotnotene nederst som tok alt for mye plass, så ER teksten min mellom 3 og 4 sider altså.

Noe annet jeg synes var litt vanskelig var alle fotnotene som hoppet rundt i dokumentet. Plutselig byttet de plass, og så byttet kildene plass, og så var alt bare et stort rot. Heldigvis tror jeg at jeg klarte å rydde opp til slutt.

Jeg kan i hvert fall si at jeg har lært en del mens jeg har jobbet med fordypningsoppgaven, som hvor vid/smal problemstilling som lønner seg for en tekst på tre sider og litt mer om å analysere en film og et bilde. I tillegg tror jeg at jeg kommer til å hoppe fort ut om jeg setter meg inn i en bil med en som ikke har på seg bilbelte!

Kilder:
Bilde: http://ndla.no/sites/default/files/images/Ndla%20dokumentasjon%20%20142.fullbredde.jpg

Kunne du tenke deg å drepe en du er glad i?

”Yes, endelig er jeg ferdig med fordypningsoppgaven og kan ta et pust i bakken,” tenkte jeg da jeg satt meg ned på pc-en nå (ser du noen likheter mellom dette innlegget og det forrige?) Men atter en gang tok jeg feil. Itslearning glemmer aldri ugjorte lekser, så nå sitter jeg her og må gjøre tre spansklekser til i morgen og skrive to blogginnlegg som egentlig skulle vært skrevet.

I fordypningsoppgaven har jeg sett på en film og en plakat fra bilbeltekampanjen til Statens vegvesen. Bildet ser fortsatt slik ut:

Og dette er filmen:



Legger du merke til noen åpenbare forskjeller? Sitter du kanskje igjen med en god følelse etter å ha sett plakaten og en litt ekkel følelse etter å ha sett filmen? Det gjør i hvert fall jeg, og det tror jeg er meningen også. Begge reklamene har en følelsesmessig appell, hvor bildet spiller på de positive sidene ved å bruke bilbelte, mens filmen skal skremme oss med konsekvensene som kan komme om vi ikke bruker bilbelte.

Tror du bildet eller filmen har best virkning?
Det er så mye skremselspropaganda overalt, de prøver å skremme deg fra å røyke, drikke alkohol, kjøre fortere enn fartsgrensen og putte penger på spilleautomater, så jeg tror nesten jeg er blitt immun mot slike reklamer. Bildet derimot, har et helt motsatt budskap. Bildet minner om at du skal bruke bilbelte for din egen og andres sikkerhet, og fordi det er mange som ville bli knust om det skjer noe med deg. Jeg tror plakatene kan ha større effekt på mottagerne, for hvis en kjører langs veien uten bilbelte og plutselig ser en slik plakat, så går det kanskje opp for en at det er venner og familie som bryr seg om en.

Selv om dette ikke henger helt sammen med oppgaven, så må jeg bare fortelle at jeg har lært noe nytt mens jeg har jobbet med fordypningsoppgaven. Det er sikkert mange som visste dette fra før, men i tilfelle det finnes andre uvitende som meg der ute, så skal jeg fortelle dere hva jeg nå har oppdaget: Det er veldig egoistisk å ikke bruke bilbelte! "Hva?" tenker du kanskje, "hvis jeg ikke bruker bilbelte er det vel bare meg selv det går ut over?" But no, think again. Hvis én person i bilen ikke bruker bilbelte kan det vise seg at denne personen blir morder ved en eventuell krasj. En person på 75 kilo uten bilbelte og som frontkolliderer i 50 km/t, vil treffe rattet/frontruta eller personen i forsetet med en kraft som tilsvarer flere tonn. Bare se på den filmen her:



Kunne du tenkt deg å drepe noen du er glad i? Ikke det nei, husk bilbelte da!!

Kilder:
Trygg trafikk
Film om krasj: http://www.youtube.com/watch?v=TWLmoeoHrP4
Reklamefilm: http://www.youtube.com/watch?v=km3I6nAGSH8

Husk bilbelte!

”Yes, endelig litt fri etter en uke med altfor mye skolearbeid,” tenkte jeg da jeg satt med ned på pc-en i dag. Mitt gode humør stupte brått da jeg kom på at jeg ligger etter med blogginnleggene knyttet til særemne, og at i dag er omtrent den eneste dagen jeg har litt tid som kan settes av til å skrive blogg. Så her sitter jeg da, en fredag kveld, og blogger.


Vi har altså begynt å jobbe med særemne i norskfaget. Jeg hadde først store problemer med å finne ut hva jeg skulle skrive om, men det er jo ikke akkurat noe nytt for meg. Når jeg ser en endeløs rekke med mulig emner, blir jeg bare mer og mer usikker på hva jeg skal velge for hvert eneste nye forslag som dukker opp. Det hadde nok vært enklere om jeg vendte tilbake til barndommens gleder og brukte ”sette halen på grisen”-metoden med en tusj i hånden og bind for øynene. Til slutt fant jeg endelig noe som høres litt mer innbydende ut enn å gå i dybden på forfattere som vi kan minnes ved å se på støvete svart/hvitt-bilder, og jeg har valgt og se på virkemidler som er brukt i reklame, eller en sammensatt tekst som det så fint heter i norskfaget, og hvordan de er brukt for å nå frem til målgruppen. I likhet med mitt problem med å finne et passende tema, har jeg selvfølgelig også hatt store problemer med å utforme en passende problemstilling til oppgaven. Jeg må innrømme at jeg ennå ikke har klart å utforme noe jeg er helt fornøyd med, men det kommer seg nok.

Reklamens makt er stor, og det er noe de som lager holdningskampanjer har skjønt. Holdningsreklamer har som mål å endre menneskers negative atferd og vaner, og slike reklamer iverksettes ofte av offentlige instanser. Jeg har valgt å se på reklamekampanjen som Statens vegvesen har satt i gang med slagordet ”Husk bilbelte.” Kampanjen inneholder både plakater og filmer, og jeg skal se nærmere på én plakat og én film. Reklamen henvender seg til alle som ferdes i bil, voksne, unge og barn, men hovedgruppen reklamen henvender seg til en unge bilførere, særlig unge gutter, fordi det er de som slurver mest med bilbelte og er mest uvørne. Budskapet i reklamen er tydelig: ”Bruk bilbelte for din egen sikkerhet og med hensyn til de nærmeste.”





Som en god vane tar jeg automatisk på meg bilbelte hver gang jeg setter meg inn i en bil, men tar meg selv ofte i å tenke: ”Arg, bilbeltet klemmer og irriterer meg, og jeg har jo aldri kollidert i løpet av mine 18 år på jorden, så hva er sannsynligheten for at det skal skje i løpet av de neste 18 årene? Og hvis jeg er så uheldig og krasjer, hjelper vel ikke bilbelte så mye?”
Etter å ha besøkt nettsiden til Statens vegvesen har jeg skjønt at bilbelte faktisk HAR mye å si. På siden kan du lese at: ”Bruk av bilbelte reduserer sannsynligheten for å bli drept med 40-50 % for fører og forsetepassasjerer.” Så fra nå av skal jeg ikke klage på bilbeltet uansett hvor mye det er i veien.

På www.vegvesen.no/bilbelte/ kan du lese mer om bilbeltekampanjen og finne flere faktaopplysninger om faren ved å ikke bruke bilbelte.

Bildet er hentet fra http://www.vegvesen.no/

Hvordan kan Mr. Blogg hjelpe?

Ukens bloggoppgave gikk ut på å tenke over hvordan jeg kan bruke bloggen best mulig i skolearbeidet. Jeg har tenkt så det har knaket, og her kommer mine svar:

Når det gjelder å kommunisere med de andre i klassen via blogge synes jeg ikke dette er spesielt viktig, men det nyttig at alle kan lese hverandres blogger. Hvis jeg ikke vet hvor jeg skal begynne med et blogginnlegg eller har skrivesperre, kan det hjelpe meg å ta en titt på hva noen andre har skrevet. Det å lese en annens blogg kan være en måte å lære noe nytt på eller se en sak fra flere sider.

Jeg tror at mange ser på bloggen som en form for skrivetrening, noe jeg selv også gjør, men selv om den kan regnes som trening til skrivedager, eksamen osv, mener jeg at den bør vektlegges i vurderingen. Jeg synes vi bør få en samlet karakter på bloggen ved utgangen av skoleåret, men selvfølgelig bør ikke karakteren telle like mye som på de store oppgavene vi får i år. Kanskje den kunne brukes som vippekarakter på slutten av året? Blogging er i tillegg relativt nytt og så vidt jeg vet er det ikke noe avsnitt i norskboken om hvordan et blogginnlegg skal se ut. Det er sikkert flere som er usikre på hva som må til for å få en god vurdering, så kanskje læreren kunne laget et skjema hvor det står konkret hva som skal være med i bloggen for å få lav, middels og høy måloppnåelse?

En annen grunn til at jeg synes vi bør få karakter er at det motiverer elevene til å bruke litt tid på innleggene, og det blir derfor bedre skrivetrening. Om vi ikke får noen form for vurdering vil sikkert flere elever bare rable ned noen usle setninger hver uke for å slippe anmerkning. I forbindelse med fordypningsoppgaven kunne vi brukt bloggen til å reflektere over det ferdige resultatet. Aktuelle spørsmål kan være: Hva gikk bra? Hva kunne du gjort bedre? Hva lærte du av å jobbe på denne måten?

Kort oppsummert mener jeg at bloggen fungerer veldig bra som skrivetrening, en kan lære noe nytt ved å lese andres blogger, og jeg tror det virker motiverende på elevene om vi får en sluttkarakter på bloggen.

Besøk av mannen som lever av ”tull og tøys”

Onsdag 26.8 fekk Sandvika vgs besøk av ein spesiell mann som godt mogeleg har funne den morosamaste jobben i verda. Are Kalvø lever nemleg av det han kallar ”tull og tøys”. I følgje Kalvø er det ein spesiell grunn til at akkurat han kan drive med berre tull og framleis bli teke på alvor; han skuldar på at han skriv på nynorsk. Viss eg skal tru på Kalvø betyr vel det at eg kan skrive kva som helst i dette innlegget og likevel bli teke alvorleg? Og det blir betre, for i følgje Kalvø er ikkje dette den einaste fordelen med nynorsk. Ein vil faktisk framstå som svært intelligent sjølv om ein ikkje er særleg smart.

Mannen som både er kjent som stand-up komikar, programleiar på radio og forfattaren bak kjende bøker som ”Kunsten å vere neger,” ”Bibelen 2” og ”Syden” var altså på skulen min førre onsdag og fortalde om korleis han brukar nynorsk for å kunne leve av ”tull og tøys.”

Eg må dessverre innrømme at Kalvø ikkje levde opp til forventingane mine, og eg synest ikkje han er verdig 57. plass på lista over morosame menn i Noreg. Når eg tenkjer meg om, har vi kanskje ikkje så mange morosame menn i landet vårt og for å vere ærleg så kan eg ikkje tenkje meg at det er stort meir enn 57 stykke å velje frå. Joda, eg fekk meg ein god latter i ny og ne, men for det meste trekte eg ikkje eingong på smilebandet. Det er mogeleg at eg hadde vore meir positiv om ingen på førehand hadde fortalt meg at framføringa var utruleg morosam og at eg burde glede meg. Det er ulempa med å ha høge forventingar; ein blir så lett skuffa!

Biletet er henta frå dropboxen til Ingunn.

Jogge eller blogge? Ja takk, begge deler!

Et nytt skoleår og en ny blogg er i gang. I år heter bloggen joggeblogge, primært fordi jeg ikke orket å vandre inn i den kreative hjernehalvdelen min da jeg skulle finne et navn, men også fordi jeg har planer om å jogge bort de ekstra kiloene som har lagt seg rundt magen over sommeren. Det er kun ett problem: Pengene jeg har prøvd og spare opp til å trene på Elixia forsvinner sakte men sikkert på russeklær, mat og stillesittende underholdning som ikke akkurat bidrar til å få meg i bedre form. Målet mitt er i hvert fall å ta en joggetur like ofte som jeg produsere et nytt blogginnlegg! Vel, kanskje jeg heller skal satse på annethvert innlegg. Når det er sagt så skal jeg innrømme at jeg også ser noen likheter mellom å jogge og å blogge: I forkant gruer man seg litt og vet ikke helt om man orker eller gidder, men når man kommer i gang går det som regel greit og i etterkant kan man føle en lettelse!

Jeg er ganske positivt innstilt til blogging i norsken i år. I fjor kan jeg ikke huske at vi hadde en eneste lekse i norsk, noe som var deilig, men hver bidige norsktime måtte vi lese en mer eller mindre uinteressant tekst og legge frem innholdet for klassen senere på dagen. Jeg fikk absolutt ingenting ut av dette i og med at jeg pugget teksten noen minutter før jeg skulle presentere, stilte meg opp foran klassen og bablet i vei om noe jeg ikke hadde peiling på mens resten av elevene satt oppslukte i pc'n sin. Jeg er derfor positiv til blogging fordi jeg tror jeg får mer ut av å skrive korte tekster selv enn å pugge noe som en forfatter har skrevet. Jeg håper at vi får noen spennende temaer å blogge om!